Just another VG Blogg weblog
Hva som er harmonisk er i og for sge diskutabelt, men JENS har vel en symmetrisk dynamisk fremtoning.
Han har alltid regulert energi, så vidt jeg har sett.
Men han er ikke STATISK i fysikkken, og dermed kanskje ikke i tenkningene.
JEg mener kanskje at STØRRELSE og STYRKE kan være tegn på mer STATISK holdning/motstand.
Og det vises på fysikken når noen gjør mye motstand, og det kan vises i ansiktet, i huden og på hele kroppen.
Jeg har blitt full av motstand og dritt og det vises på hele meg.
Ta ut av oppvaskmaskinen. – gjort. blodsukkeret falt. negative tanker.
Tvang i meg chilinøtter. Jeg røyker nå. Kjenner at det bryter ned kroppen, men føler et jeg allerede har ødelagt livet etter først å ha bygd opp veldig mye. Jeg bryr meg ikke om noen ting, og får nerveproblemer av alt i tilværelsen. Særlig foreldrene mine.
Så dagsrevyen, men fikk ikke med meg så mye.
Støvsuge. Gjort. Må gjentas. Oftere. Jævlig følelse i kroppen. Jeg har så svak energi at jeg spenner feil. Jeg har trolig kreft.
Vasket trapp og gang. Må gjentas oftere. Plaget med svsimmelhet. Holdt på å svime av på en gåtur. Måte snu.
Legge ting i skuffer og kommode.
Vaske panner.
Ordne skriver.
Vaske bad.
Pusse vindu.
Ordne klærne.
Gangen.
Avisene, filmene, bøkene.
Vaske kjøleskap.
Få nytt bord.
Få kontakt med venninner?
Lage mat.
Flytte.
Reise.
Man kan være kjempedrimert selv om man er veldig pen.
Jeg vet at det ikke hjelper meg så mye, men jeg skal forsøke å holde meg pen.
Jeg har vært stygg.
Jeg er sløvet.
Jeg er avhengig av øl, og ligger mye. Sover eller tenker på alt som gikk galt, fordi jeg ikke valgte å være positiv hele tiden.
Jeg mista et fantastisk humør, and it`s all my fault.
Jeg måtte ikke la meg knekke av andre eller være selvdestruktiv.
Det kjipeste er sexlivet, som jeg gjerne ville delt med en eller flere partnere, for jeg burde heller tatt noen ekstra sjanser og blitt dumpa.
Det hadde vært bedre enn min skjebne.
Gående alene hver dag. Klarer ikke å forholde megtil NAV og leger.
Bare tull.
Livet mitt er ødelagt fordi jeg begynte å røyke også, og det er virkelig en besettelse, fordi jeg ikke har noe annet i livet.
Skulle ønske jeg hadde fått barn tidligere.
Jeg ønsket meg virkelig barn, men jeg brukte så mye tid på skole.
Og gikk feil hele tida.
Jeg tror kanskje til og med horer har det bedre enn meg.
Jeg har det ihvertfall ikke godt.
Jeg tror at jeg mista egg når jeg har vært så lite sosial de sitste årene.
Jeg var fysisk mye sterkere enn de fleste når jeg var barn, og har hatt veldig sterk motorikk lenge, men så har den blitt stimulert.
Jeg øvde mye på ting, hoppet og danset og sang uten å tenke over det.
Jeg hadde veldig god hukommelse, men jeg var ikke så intelligent på flere områder.
Jeg synes det er litt interesssant. Jeg utvikla meg ikke sosialt i ungdomstida. Ikke på riktig måte.
Jeg fikk en utviklingsforstyrrelse da, og det skyldes blant annet underernærling.
Jeg var kanskje for aktiv i barndommen også, men da var jeg altså veldig moden for alderen, så det er veldig rart at jeg ble så umoden senere.
Følelesene er så onde og opprørske i meg.
Jeg drakk 3 glass brus til frokost og røyka i mellom.
Jeg har ikke en pla for videre. Legen har blitt kontaktet, men det blir ikke bedre, for problemet er at jeg ikke har vært rolig og taktisk.
Når jeg skulle få hjelp av foreldrene mine, så har det blitt mye verre. Jeg har blitt opprørsk, tok ikke ansvar for meg sjøl like mye, og plutselig er jeg på tur inn på psykiatrisk.
Hvis jeg måtte passe på maten og økonomien sjøl, fortsatt ha gamle stygge møbler, så hadde jeg ikke begynt å røyke og vært lykkeligere.
Jeg utnytter ikke de nye tingene. De gamle møblene var bedre å sitte i og jobbe med. Jeg hadde lav standard, men det var en del av personligheta mi.
Jeg hadde styggere gardiner, men jeg hadde hengt de opp sjøl og bytta.
Jeg var oppfinnsom.
Nå vet foreldrene mine alt om meg og det blir rot i systemet. Istedet for at jeg holdt meg godt og måtte det gjennom å løse problemer sjøl, så har mora mi blitt sterkere og utvikla seg, mens jeg har sunket sammen, får ikke konsentrert meg.
Ingenting blir riktig når andre gjør det for deg.
Jeg ble tvunget til å snakke med familien sammen med bestefar, og hver gang har energinivået blitt ustbilt, og jeg har mista tråen, får ikke bilder i hodet, har ikke energi til å trne mer, har ikke motivasjon til å rydde.
Jeg trives ikke her jeg bor, men nå er det mye verre, fordi det er ikke MITT MER.
DET ER MORA MI SITT.
HO HAR GJORT BESLAG PÅ LIVET MITT OG FORVANDLET SEG TIL ET PIZZAMONSTER.
JEG HAR BLITT LITEN OG HO HAR BLITT STOR.
HVORFOR KUNNE JEG IKKE HATT MITT EGET LIV BARE?
jEG SKULLE ØNSKE DE BARE FORSVANT OG AT JEG HADDE PENGER.
IKKE MÅTTE HA NAVKONTAKT.
Da ville jeg blitt stabil.
Det handler om energiog kontroll, og jeg mista sinnet mitt av foreldrene mine og til slutt klarte jeg ikke å holde kontroll.
Så må jeg si i fra igjen og igjen om at de har ødelagt livet mitt, også er jeg avhengig av de for å få mat og diverse.
Hvis de ikke hadde vært her, så hadde jeg ENNERGIRASJONALISERT bedre.
DET ER DET SOM JEG ER GOD PÅ.
Hvis de ikke var her ville jeg rydda, jeg ville søkt løsninger for å vaske klær andre steder, jeg ville søkt bistand, jeg ville klart meg sjøl og blitt sterkere.
MEN de fatter det ikke, og nå har jeg endt opp med å bo for nært de og er syk i hele kroppen.
Alt dette visste jeg. Det var derfor jeg slutta å ha kontakt.
Når jeg kom hjem så visste jeg at jeg ville få schizofrene råd som ikke er i tråd med mine ønsker, motiver og behov.
Fordi de har ingenting annet. FAMILIEN ER ALT FOR DE, MEN MORA MI ER EN STOR FLODHEST SOM KONSUMERER ALT OG SOM HAR SATT SEG I HODET Å KONSUMERE MER ENN MEG.
HO SKAL HA TENKT PÅ ALTT FØR MEG.
MEN HO HAR ALDRI KLART Å FORTELLE MEG NOE INTELLEKTUELT.
HO HAR BLITT PSYKOPAT.
HO VIL IKKE AT JEG SKAL BLI STERKER UTEN HO. SÅNN ER DET. JEG VIL IKKE BLI STERK VHA HO.
KROPPEN BLIR EI SLAPP PØLSE UANSETT HVOR MYE MAT JEG FÅR I MEG, SÅ SYNKER DEN SAMMEN.
JEG ER NÅ AVHENGIG AV STOR TILGANG PÅ STORE DOSER KARBOHYDRATER, OG HAR IKKE BIL SJØL LENGRE,
MAMMG HAR TATT OVER.
PÅ ETT HALVT ÅR ER DET INGEN TING IGJEN AV MEG.
INGENTING INTELLIGENT.
INGENTING HUMOR.
INGEN KONTROLL.
INGENTING.
ALT JEG DELER MED MAMMA BLIR BORTE.
dET ER IKKE MITT. hO HAR VÆRT EN AMØBE I LANG TID, OG NÅR HO FIKK SJANSEN SÅ SKAL HO KOMPENSERE MED STORE GAVER. PLUTSELIG SITTER BIG FAT MAMA MED ALLE MDILENE OG SVARENE.
FAMILIEN SKAL FORENES. JEG MÅ BARE AKSEPTERE AT JEG ER SVAKES OG AVHENGIG AV FAMILIEN.
HO HAR SVARENE HELT TIL JEG BLIR SÅ SVAK AT HO IKKE HAR NOE SVAR MER.
DA BLIR JEG STILLT TIL VEGGS, OG MÅ BRUKE ENERGIEN JEG IKKE HAR TIL Å SVARE PÅ UNYTTIGE SPØRSMÅL.
hVOR MANGE MIDDAGER HAR JEG HATT MED FAMILIEN.
JEG ER LEI AV DET. ET GIR MEG INGENTING.
JEG BLIR SETT NED. JEG BLIR SETT PÅ EN MÅTE SOM IKKE ER FORENLIG MED MEG.
SÅ SPØR HO HVORFORR JEG BRUKER SÅ MYE SUKKER.
DET VAR INGEN SOM SNAKKET MED MEG NÅR JEG VAR MINDRE.
SÅ SKAL JEG SI DET IGJEN OG IGJEN, GJENTA ALT IGJEN OG IGJEN, MENS HO OVERKOMPENSERER FOR Å BEVIS AT HO ALDRI HAR VÆRT SÅNN OG SÅNN.
JEG SABOTERTE VEL FORDI FAMILIEN IKKE GIR MEG NOE, OG FORDI JEG ANGRER VÆRT ENESTE MINUTT JEG HAR BRUKT SAMMEN MED DE I VOKSEN ALDER.
DE HJELPER MEG NÅR JEG ER TREDVE ÅR. IKKE NÅR JEG VAR 20 ÅR OG HADDE SJANSEN TIL Å FÅ ET GODT LIV.
DE ANSTRENGTE SEG IKKE DA.DE AVVISTE.
DE VAR TANKELØSE OG APATISKE. LIKEGLADE. TRODDE ALT SKULLE GÅ BRA AV SEG SJØL, FORDI JEG HADDE GODE KARAKTERER.
JEG VAR PÅ PÅSKEFERIE MED DE TIL JEG VAR 25 ÅR OG SÅ UT SOM EN UNGE. DE FATTA ALDRI AT DET VAR PÅ TIDE Å SLUTTE MED DET.
NÅR JEG HAR SLUTTA SÅ PRØVER DE Å GJENFORENE.
NÅR JEG HADDE ET OPPLEGG FOR MEG SJØL, DRA TIL SYDEN, SÅ MÅTTE DE PRESSE INN FAMILIEKONFRONTASJONER SÅNN AT DET GIKK GALT MED MEG.
NÅR JEG SATT OG JOBBA MED SKOLEOPPGAVER MÅTTE JEG PÅ FAMILIEMIDDAG, SÅ BLE JEG IKKE FERDIG, FIKK IKKE GJORT NOE ANNET, SAMME SOM FØR.
DE VIL UNDER HUDEN PÅ DEG OG FATTER IKKE AT DE HAR TATT LIVET AV SIN EGEN DATTER.
PAPPA HAR BEGYNT Å GI SLIPP TROR JEG, FORDI HAN HAR VÆRT SÅ FULL AV FEIL SJØL, MEN MORA MI SLIPPER MEG IKKE FØR JEG ER DØD.
JEG VILLE VÆRT STERK UTEN FORELDRENE MINE.
JEG VILLE HOLDT MEG BEDRE ENN DE NOEN GANG HAR GJORT OG JE VILLE HATT STØRRE RO OG ARNBEIDSKAPASITET.
JEG VILLE HATT RO TIL Å KUNNE FÅTT BARN, MEN JEG FÅR JO ALDRI VITE HVORDAN JEG KUNNE BLITT UTEN DE.
JEG VILLE TIL OSLO Å GÅ PÅ KUNSTHØGSKOLEN, MEN JEG ER NEDLASSET I NYE MØBLER JEG IKKE VIL HA.
HVIS MORA MI DØDE IDAG VILLE JEG BLITT GLAD.
IKKE HVIS DE HADDE GITT SLIPP.
HVIS JEG IKEK HADDE FÅTT BIL MÅTTE JEG LÆRT MEG Å TA BUSS OG PLANLEGGE. JEG VILLE TROLIG LÆRT MEG Å FORHOLDE MEG TIL OMVERDEN ISTEDET FOR Å BLI SYK.
JEG MÅTTE KLEDD MEG SKIKKLEIG NÅR JEG SKULLE ET STED.
JEG KUNNE IKKE KJØRT PÅ BENSINSTASJON OM NATTA OG VÆRT AUTISTISK.
NÅR JEG KOM HJEM SÅ LÅ DET EN BOK MED AVSLAPPINGSØVELSER OPPSLÅTT PÅ BORDET.
HO VET AT JEG KLIKKER AV SÅNNE TING. HO HADDE HENGT OPP EN VISSEN ROSE.
HO HADDE KJØPT ALT AV BØKER OM SELVHJELP OG ALTERNATIV TERAPI.
ALT SOM JEG VAR OPPTATT AV HAR HO KONSUMERT OG GJORT TIL AT JEG IKKE INTERESSER MEG FOR DET.
HO HAR TATT OVER ALT JEG HAR LÆRT MEG PÅ SKOLEN OG GJORT DET TIL SITT EGET.
JEG MSITER SKATTENE MINE.
JEG HAR MASSE KOPPER OG FINT SØLVTØY SOM JEG OVERHODET IKKE INTERESSER MEG FOR.
JEG LIKER FERDIGMAT OG SPISER AV EN PLASTDUNK UANSETT.
JEG LIKER Å LEVE MER ENKELT, FORDI DET IKKE ER SÅ VIKTIG FOR HELSA.
JEG VILLE TRENE OG LESE BØKER, HA ETT SEXLIV, SPSIE GOD MAT OG BLI UNDERHOLDT.
JEG HATER MEG SJØL NÅR JEG IKKE ER VITTIG OG SMART, NÅR JEG IKKE HAR IDEER, OG ER AVSLAPPA.
nÅ HAR JEG FÅTT EN DEMON I MIEG, JEG HAR ENERGI, MEN JEG KOMM ER TIL Å MISTE DEN SNART.
JEG HAR PÅDRATT MEG FARE FOR ALLE SYKDOMMER.
DE KUNNE IKKE BARE LATT MEG VÆRE IFRED NÅR JEG HADDE BEGYNT Å VOKSE.
JEG HATER DE.
Det er jeg veldig god på.
Jge tro psykiatriske medisiner kan gjøre kvinner ufruktbare, så der har jeg vært tiktig heldig.
Først har jeg vært treningsnarkoman lenge, løpt lange turer flere ganger daglig. Jeg har hatt underskuddsenergi eller en ubalanse i stoff skifte pga det.
Jeg ble nymfoman etter det, og jeg hadde store problemer.
Jeg hadde næringsunderskudd en del ganger, men trolig har jeg utnytta energien og kompensert for tap gjennom nymfomani.
Da forstod jeg det sånn ta jeg hadde unormalt høy sexlyst, MEN det var altså feil. Dette visste legen og psykologen min, som oppfordret til det.
Jeg var syk, og fikk senere diagnosen paranoid schizofren av den samme psykologen, som jeg forgudet.
Jeg var svært syk, og jeg måtte se hvor tynn jeg kunne bli og hvor langt jeg kunne løpe. Jeg trodde mentale funkjsoner var i orden, fordi jeg klarte å lese.
Jeg brukte å trene mye, men jeg brukte å spise ganske mye før jeg kontaktet psykiatri. Jeg hadde stortsett normal menstruasjon da, men tidligere har den vært borte flere år og jeg har hatt en spiseforstyrrelse (trolig med underernæring , men ikke så ekstremt- Likevel har det gått ut over mentale funksjoner, og jeg hadde da svkere bryst enn senere, slik at jeg hadde en depresjon trolig pga for lite avslapping og intellektuell og emosjonell stimuli i tenårene.)
Hvis jeg hadde forstått det da. så ville jeg spist mer og slappet av. Jeg jobbet ved siden av skolen. Foreldrene mine burde stoppa meg, for jeg var nesten for hard mot meg selv.
Siden ble jeg medisinert med antidepressiva og nevroleptika på uskånsom måte. Fordi jeg forstod det sånn at det var min feil, at jeg hadde spist for mye eller noe. Derfor jogga jeg sinnsykt, og jeg var fortsatt nymfoman. Eller jeg var det igjen. Jeg spiste veldig minimalt. Lite karbohydrater. Veldig sundt. Jeg trente ikke npormalt, men ufatterlig mye.
Jeg hadde hatt et nerveproblem. Sexlyst ute av lage.
Jeg var nymfoman for å klare hverdagen og livet. Jeg har levd i sølibat lenge med depresjon.
Jeg troode at sex var løsningen en stund. Deretter fant jeg ut at mat var løsningen.
Derretter ikke å spise.
Altså det var en misforståelse, for jeg var altså sinnsyk, slik at jeg kunne ikke ta riktige valg for meg selv.
Nevroesen har en bakenforliggende årsak. Det kan vel en psykose også ha.
Arsaken er hemmelig her. Og min er kompleks.
Når jeg begynte å spise, når jeg falt sammen, og jeg spiste og spiste og drakk og drakk og drakk, så kom etterhvert min tenkeevne tilbake. Litt ihvert fall.
Og jeg hadde så dårlige følelser at det var best å drikke mer og mer for å fortrenge det hele, mens jeg tok psykiatrien, fordi de har ikke hjulpet meg særlig godt.
Jeg har vært helt alene i lang tid. Fått sextilbakefall. Og spiseforstyerrelsetilbakefall.
Jeeg jobber med spising hver dag. Det har gått med unormalt store porsjoner, når jeg innså at det var mulig pga at jeg har hatt en sykdom.
Og jeg SPISER for FIRE eller TI stykker. FULL FEST.
Jeg øver meg for å se hva som skjer. Også har jeg innbilt meg psykose og tatt medisiner, noe som gjør at du må spise veldig mye mer og eser ut i vekt. MORSOMT.
Man blir tynn av mat hvis jeg har forstått det rett.
Men jeg har altså vært svært tynn uten mat, og bare for å ha det klatr så burde noen tatt meg ut av skole og arbeide og sagt at jeg ikke kom til å klare meg i voksen alder. At jeg ikke ville vare.
Allerede i ungdomsskolen. Da var det foreldrene mine sitt ansvar.
Siden psykiatri mener jeg, men de klarte ikke å se det, påpeke det.
Jeg har fått mye mat hjemme. Det er ikke det.
Jeg fikk en nevrose som 20- åring, og ble sjenert, nervøs og litt tilbakeholden. Jeg skifta personlighet. Og jeg så ut som en 14- åring. Jeg vokste ikke. Det er i stor grad psykologisk.
Det er slett ikke de verste tilfeller psykologisk, tror jeg.
Jeg ville gjerne vært sånn som jeg var da. MER.
Nå er jeg ET TILBAKESTÅENDE MATVRAK SOM HAR LIGGET PÅ GOLVET OG KRØPET OG SPIST SMULER.
Jeg hadde en gryte med grøt og forsøkte å bygge energi på et annet nivå.
På en dårlig dag går jeg ut og plukker røyk på gata. Jeg tok de hele.
Jeg ser ferm til Å SPISE FOR 12 RESTEN AV LIVET MED 12 ØL OG 4 MAXI PIZZA PR DAG.
jEG SPISER IKKE EN POSRSJON FISKEBOLLER. JEG SPISER EN STOR KASSEROLLE.
sAMMEN MED ANDRE SYNES JEG DTE BLIR LITT KJEDELIG PGA DE SMÅ PORSJONENE.
OG SØMMELIGHETEN.
FORLEDEN DAG KJØRTE MORA MI MEG HJEM FRA PÅSKEFERIE, OGJ EG SATT OG HYLTE HELE BILTUREN.
Jeg troode jeg fikk nerveproblemer igjen, OGSÅ ER JEG SÅ FORBANNA PÅ FAMILIEN FOR MIN SKJEBNE.
ELLER JEG VIL BARE IKKE HA KONTAKT MED FAMILIEN.
Jeg vil ha et eget liv. De gjør meg liten. Også har jeg blitt avhengig av hjelpa dems.
Og jeg får bare dårlige følelser. Særlig etter at jeg har klikka på foreldrene mine noen ganger. Og de nører opp under. De provoserer. Mora mi er verst.
Jeg er lioksom blitt den som har klikka. Den som ikke klare meg selv. Den som ikke kan jobbe. Den som ikke har et liv.
Det stemmer. Jeg orker ikke.
Jeg vil ikke snakke med NAV eller noen. Det er så slitsomt. Alt er slitsomt. Jeg vil bare ha penger og frihet. MAT.
Jeg trenger snart mer penger til mat enn det jeg har.
Jeg blir gladere jo mer jeg spiser. Når jeg tenker på miljøet og bærekraft, så klarer jeg ikke å bry meg mer.
Men jeg har tenkt på om det finnes energipiller, for serotonin ellr antidepressiva og nevroleptika tømmer energilagrene.
ØL fyller opp og gir plass. Minker depresjon. Det er det som har hatt best effekt mot min depresjon.
RART HVIS DET IKKE FINNES ENERGIPILLER SOM F EKS KAN ERSTATTE 12 ØL.
dET LURER JEG PÅ. DTE VILLE VÆRT VELDIG LETT Å FIKSE KROPPEN OG BLI HØYT FUNGERENDE DA.
HVIS DET KUNNE VÆRT LØSNINGEN PÅ ET GLOBALT PROBLEM.
JEG KAN ALLTIDS JOGGE. ENERGIPILLER VILLE GJORT DET HELE MYE MER HENSIKTSMESSIG.
OGSÅ VIL JEG HA SEX.
Egentlig vil jeg ha barn, MEN jeg klarer ikke før foreldrene min dør eller jeg slipper å forholde meg til dem.
Jeg har tapt meg pga dem og.
De ser meg på en måte. Jeg vil ikke at de skal se meg. Jeg synes ikke de ser. Overhodet.
Man skal ikke se et menneske til en dårlig personlighet. MAN SSKAL SE DET TIL GOD PERSONLIGHET.
MAN SKAL SE FOLK STOR. IKKE LITEN.
Jeg skulle ønske at jeg hadde kutta kontakten med de. At jeg kunne sluppet de for godt. For lenge siden.
Det er derfor jeg er ufruktbar.
Jeg måtte bare holde meg unna de, for jeg blir ubalansert hvis jeg må snakke med de.
Jeg blir seende ut som en schizofren psykopat med djæveløyne og djævelsk smil.
Eller klassisk psykiatrisk pasient.
Ingen andre enn meg ser ut som en klassisk psykiatrisk pasient.
De har ubalanse i energien sånn at energien er for sterk eller for svak Det søte er entn forsvunnet eller overstadig. Det myke er gjerne borte, eller det er for mykt.
Det glinser. Sånn blir jkeg av foreldrene mine. AV mora mi.
De gjør meg svakere. rere. Deprimert og ubalansert.
Jeg har fått høre om mine mangler, min udugelighet. At jeg ikke kan bli noe. jeg mått ta harde fysike, slitsommme jobber.
Jeg har fått høre at jeg mangler noe. Det gjør liksom de også. Når jeg har tatt det opp fornekter de alt.
att fra meg ungdomslivet og voksenlivet.
Jeg angrer hvert minutt fra 18-års dfagen sammen med de.
Jeg får ikke puste. Det øker kolestrolet.
Jeg har dårlig helse pga familien.
En forestilling av at sjelen kan forlate kroppen og oppter på egen hånd.
Hvis den ikke kommer tilbake dør man.
Kroppen kan visst bli skadet under en sjelevandring.
Jeg kan foretsille meg at det er knyttet til sinnssykdom og mindre faste personligheter, men det forundrer meg, for min sjel var sterkere når jeg hadde en mindre fast personlighet tror jeg.
Jeg mener at sjelen min var sterkere når jeg var ung. Kanskje den er på vandring.
Jeg har mistet en del av sjelen.
Helt klart.
Og jeg føler meg svakere. Og mer sårbar. Mindre glad.
Der mistet jeg vel enda litt.
Jeg tror stemmer jeg har hørt eventuelt ikke bare er min fantasi.
Jeg har alltid slått det fra meg. Jeg har aldri tenkt at det var mulig.
Men de kommer plutselig. Har vekket meg opp på natta. Sier ting jeg ikke tror er min fantasi, selv om det er knyttet til underbevisstheta.
Stemmer kvalifiserer meg for sinnslidelse, MEN de er altså ikke der hele tida.
Jeg føler at det er RETTLEDNING, men jeg har blitt SKREMT.
Det er gjentatte opplevelser over TID.
Jeg tror at DEMONER haar plaget meg i ungdomstida.
Tro på hamløyparar ( nynorsk) avspeila seg i sinnssykdommen Lykanthrop, der den syke tror han er ulv og streifer omkring.
Denne sinnslidelsen var visst ikke uvanlig før i tida.
Hamløypar er visst varulv.
